jeg har sett 11% av verdens land...

Det er forsatt mye å se der ute...

Vil ha mere ferie!

Hvor mye av verden har du sett?

Jeg er smartere enn jeg trodde....

467 skruer og enda ikke i mål....

Så var det mandag...

Skulle ha kommet mye lengere i flytteprosessen i løpet av helga, men det å skru sammen skap fra IKEA er ikke bare bare...
Med skeivt gulv er det ikke lett å få dem til å henge sammen! Men med en siste innsats i dag SKAL hyller og skuffer på plass, og jeg skal oppgradere fra å bo i bag til å ha klærne mine i skap!
Da er vi et hakk nærmere...

Vi hadde i og for seg sett for oss at denne jobben kunne bli utfordrende, da skapene ble levert i 27 colli på døra. Så vi tenkte at dette kunne bli vår første store utfordring. Klarte vi å være venner gjennom dette, kunne dette sambuarskapet være liv laga.

...vi er forsattt venner....

Endrer sivilstatus...

Så skjer det...

For første gang i mitt liv.
Jeg skal bryte mitt lange og gode bofelleskap med Inger Marie.
Det blir både trist og rart.

Jeg skal på godt og vondt komme med all min bagasje, alle mine sko, min musikk, mine orkideer og alle mine dårlige vaner.
Det har surret og gått på folkemunne en stund.
Det er nå klart at det er på tide med en offentlig bekreftelse....

Jeg skal bli samboer!

Sofa er bestilt, klesskap er kjøpt, vi har hatt mange lange timer på Ikea allerede.
Mye er gjort, men mye gjenstår. Men nå skjer det altså. På ordentlig.

Mange av mine venner har betegnet meg som kronisk singel i mange år. Faderen hadde nesten mista trua, og var oppriktig bekymra for at eldstedattera skulle ende opp ensom og alene. Men så kom altså denne høye, kjekke mannen inn fra venstre ving og målbandt prinsessen!

Vi ønsker dere velkommen til min nye bopel - nederst i Trondheimsveien - gi oss bare litt tid på å komme i orden. Sofaen er på plass i uke 12...

Det snør, det snør, fiddelibom...

Det virker så utrolig lenge siden ferien, enda det nå bare er en måned siden jeg kom hjem....

Ute snør det, er grått og overskya, og gradestokken kryper nedover på blå side.

Må derfor minne meg på at dette tross alt ikke er lenge siden. Og kanskje misunne noen der ute?

:-)

så måtte hun også prøve...

Jadajadajada...

Jeg har sagt mye om denne bloggingen, og om at alle absolutt skal spre for omverdenen alle sine rare tanker i et desperat markeringsbehov.

Men så er det noe som får alle til å drive med dette også da. Hva er det egentlig?

Kanskje jeg ved å sende noen betraktninger ut i verden kan spare mine nærmeste for mye pisspreik?

Jeg tar sjansen - og prøver meg. Men lover ikke at det tar av....