søndag 27. januar 2008

Finally peace and silence...

We are out of Vietnam.
Arrived Laos yesterday, and it is fantastic!

16 days in Vietnam, being hassled by everyone, everywhere. Traffic was so terrible, there is no word to describe it! So Vietnam was a nice, but tiering experience. The contrast to the quiet and tranquil city of Luang Prabang is enormous!

Since the last blogpost (from Hui An) we have been in Hue, Hanoi and Halong Bay.

In Hue we stayed only one night, which was enough to explore some ancient sights.
The first day we walked the city, the next day we rented bicycles and went on a excursion in the surrounding areas.










Hanoi was, as mentioned, cold.
But we got some nice days there though, walking around in the old part of the city. Saw a funny water-puppet theater, and went to a jazzclub. That was extremely nice, music is something we miss a lot.













We had planned to go on a two days and one night boattrip to Halong Bay, but since the weather made swimming and kayaking out of the question we decided to go only for one day, something we did not regret.









On saturday we took the plane to Laos, and we will stay here until February 4th, when we fly to China. Coming here was great! It is not just the traffic that has improved, the temperatures are way better too! In Hanoi we had 10-12 degrees and rain, and we where freezing! Here it is around 25 degrees, a temperature we are much more used to. Going to China will be cold, we see that it is snowing in the southern and eastern parts, and that is where we are going... Look forward to it though, meeting family will be very nice. It is actually 3 months since we saw a familiar face other than the two of us. So Henning, Hui and Ask will bee a nice change!

That was all for now. Hope we have some readers left, despite the silence on the blog this last period. Hope to hear from you, and how life is back home!

We suspect that many of the postcards we have sent never arrived its destinations. Maybe someone damped off the stamps and threw away the postcards, we don't know. We have sent quite a lot, and in Lima we spent over 500 NOK just on stamps for all the Christmas cards we sent. So if you think that you should have recieved a card from us and has not, this is probably the reason. Sorry...

Warm hugs from Rasmus and Ane Marte

mandag 21. januar 2008

Sensur i Vietnam

Hei folkens. Sorry at det skjer saa lite her, men det er fordi det er sensur i Vietnam, og alle bloggservere er sperra. Naa fant Rasmus en bakvei inn, saa derfor tenkte jeg at jeg kunne legge ut de to siste mailene jeg har sendt for aa oppdatere litt...
Saa da vet dere i alle fall at det er liv i oss. Om dere har kommentarer eller hilsener er det nok best om dere sender dette paa mail. Vi skal proeve aa faa oppdatert litt fra Laos, men er usikre paa hvor mye vi tillates aa blogge naar vi kommer til Kina. Saa dere faar smoere dere med tolmodighet om det blir stille paa bloggen...
Her er i alle fall oppdateringer paa hva som har skjedd siden siste blogg, da vi var paa vei til "the killing fields":


13. januar 2008:

Naa er vi over halvveis paa turen vaar...

Sitter paa en internettsjappe med elendig linje, og det er umulig aa faa til aa blogge. Tenkte jeg fikk sende en liten hilsen paa mail i steden, saa den som maatte lure slipper aa tro at vi fortsatt er ute paa "the killing fields"...

Idag reiste vi frai Dalat, i det sentrale hoeylandet i Vietnam. Etter Pnom Penh dro vi til Sianokoville, en badeby bed kysten. Den var i og for seg grei nok, men det var en tettpakka strand, og det var alt for turistifisert. Fikk ikke ligge i fred i 5 minutter paa stranda uten at noen ville selge oss noe. Men det var deilig med et par rolige dager. Vi dro dit for aa ordne visum til Vietnam, det gaar fortere paa ambasaden der enn i Pnom Penh. Dro videre til Kep, en fantastisk perle! Vedhjelp av sykler fikk vi sett hva byen hadde aaby paa, og det var en haug av fine, gamle hus! Byen er full av gamle villaer fra kolonitiden, som er totalt - og da mener jeg totalt - ribbet. Til og med foringer i karmer var borte, det var bare murskallene som stod igjen. Dette fordi folk under Roede Kmehrs herjinger brukte alt for aa overleve. Vi gikk innom et offentlig kontor for aa hoere om muligheten til aa kjoepe en av de gamle villaene, men da var vi for sent ute. De eies av rike gamle gubber i Pnom Penh og i utlandet, og de venter bare paa at det skal ta av. Utrolig synd, perlen kommer til aa vaere oedelagt om bare 5 aar!

Derfra dro vi paa morran den 10. til Vietnam. Ved hjelp av taxi kom vi oss til grensa til Vietnam, en helt i soer som aapnet i fjor. Videre derfra maatte vi kjoere moto-taxi, som er motorsykler og store mopeder. En til hver, med den store ryggsekken mellom bena til sjofoeren. Slitsomt, og litt skummelt. Men det gikk som vanlig bra allikevel. Dro til Hon Chong, en liten by helt i soer. Var der noen timer, fikk sett et tempel inne i en grotte. Rasmus ble den store helten for en gruppemed studenter som vi moette. Det var nok hoeyden og det blondehaaret som slo dem ut. Til og med guttene ble helt knisete, og det var flere som ville ha bilde av seg ved siden av han!

Dro til Rach Gia, og der tok vi bussen direkte til Ho Chi Minh City (Saigon). Kom fram kl 24, og kl 0130 kroeyp vi til sengs paa et veldig lugubert og ekkelt sted, med sneiper paa gulvet og skittent sengetoey. Herregud... Men det ble bare 2,5 timers soevn foer vi hastet videre til flyplassen i haapom aa faa billett hit opp til Dalat. Det gikk desverre ikke. Da var det bare aa ta taxi til Busstasjonen, og sette seg paa en ny buss. 9 timer senere kom vi endelig hit, i gaar ettermiddag. Da var vi ganske slitne, og det ble en gid siesta paa et rent hotell foer vi gikk ut og spiste middag.

I gaar var vi paa sightseeing med "Easy riders MC" - og fikk sett hvordan silke lages, fikk sett en gammel togstasjon, et crazy hus og en elefant-foss. I dag sykla til Nha Trang, Vietnams beste badeby. Her skal vi dykke, bade og slappe av noen dager, foer vi drar videre til Hui Ann og faar sydd oss klaer.... Sykkelturen var fin, og bestod av mange veldig lange nedoverbakker. Ane M sykla nesten 5 mil, Rasmus sykla nesten 8. Vi hadde med oss foelgebil, og det blelett aa hoppe inn der naar det ble mye oppoverbakker....


Tenker paa dere der hjemme i slapset, og sender varme klemmer!
Rasmus og Ane Marte


20. januar 2008:

Hei alle sammen!

Vi er naa kommet oss til Hue, og i morra flyr vi til Hanoi. Da skal vi ha en liten uke der oppe i nord, foer vi flyr til Laos, faar en liten uke der, og saa er det nyttaarsfeiring sammen hed Henning, Hui og Ask i Kina som staar for tur. Det gleder vi oss veldig til!

Tenkte det var hyggelig aa sende et lite livstegn, siden det ikke skjer saa mye paa bloggen for tida....
Grunnen til det er at det ikke er lov aa blogge i Vietnam... Her er det kommunisme og begrenset ytringsfrihet. Saa alle servere blokkerer tilgangen til blogspot... Vi skal proeve aa faa lagt ut noe fra Laos, haaper det er lettere der. Hvordan det blir i Kina vet vi ikke, men det er jo ikke ubegrenset ytringsfrihet der heller, saa det kan vel hende at det ikke blir saa mye blogging der heller.

Men siden sist saa har vi altsaa faatt dykka i Na Trang, nytt en siste dag paa stranda der, for naa er vi reist nordover. Sommeren er nok over for vaar del for denne gang. Men det gaar jop mot lyseree tider hjemme og, saa vi gleder oss til vaar der hjemme! Det ble to fine dykk, saa fisker og koraller i alle regnbuens farger.

Etter Nha Trang dro vi til Hai Ann, et shoppingmekka! Med over 500 skredderbutikker i byen er det stedet aa faa sydd seg klaer! Hadde vi tenkt paa dette foer vi dro hjemmefra er det nok ei som ville gjort hjemmeleksa si bedre. Men vi endte med aa ta av totalt allikevel! Sendte hjem 40 kilo med baatfrakt! Det meste er ting vi kjoepte der, men noe er og ting fra sekkene som vi ikke trengte lenger. Men vi tok altsaa av. Kollosalt! Rasmus har blitt den stolte eier av 4 dresser, 9 sjorter, 5 bukser og en jakke, alt skreddersydd, etter maal. Ane Marte fikk seg 5 nye kjoler, 4 bukser, 3 sjorter, 4 jakker, 2 dresser (!) og 2 topper, ogsaa alt dette skreddersydd etter maal. Ikke nok med det, det var mulig aa faa haandsydde sko! Dette ga AM 2 par stoeveletter og 4 par smaasko, mens Rasmus fikk 2 par dressko til sine nye dresser. Som dere skoenner, den komplette galskap... Men UBESKRIVELIG billig! Blir spennende aa se naar det kommer hjem, kan ta opp til 4 mnd...

Nei, naa begynner det aa bli kvelden her. Dere faar ha det fint, send gjerne noen linjer!

Skal proeve aa faa blogga som sagt, faar se hvordan det gaar. Om dere synes det er lite livstegn er det pga sensur og daarlig nettilgang.

Klemmer og tanker fra Rasmus og Ane M

søndag 20. januar 2008

we are alive, but are sensured...

Hi everybody!

Just a short message, we are in Vietnam, and here we are not allowed to blog.
So if you want to hear from us, you must send us a mail!

Still having a good time!

Hugs from Rasmus and Ane Marte

fredag 4. januar 2008

Angkor Wat, Phnom Penh, Killing Fields...

We managed to leave Malaysia with only a couple of sunglasses and watches extra in our luggage. Not to bad considering that Kuala Lumpur is a shopping paradise with very low prices on some things like shoes, clothes, watches, sunglasses, etc. I suspect that the Breitling watch that I bought for 15 Euros is not the real thing. After two days it has cracks in the sapphire glass, it is taking in water and it has stopped.

By the way happy new year! We celebrated the new year in Kuala Lumpur with a nice dinner and a couple of drinks together with some Austrians in the park behind the twin towers. We had warm weather, nice fireworks and most important each other for the best company. Apart from new year Kuala Lumpur was sightseeing, eating and window shopping. It is a test for self control not buying anything and not hitting any of the guys hazzeling you when trying to sell you something.

We left Kuala Lumpur on the second of january, flying to Siem Reap. Siem Reap is the city by Angkor Wat. We left the hotel 4 in the morning. Getting a taxi from the airport in Siem Reap we ended up staying in the hotel where the wife of the taxidriver worked. Later her brother offered himself to be our Tuk Tuk driver. He said we were his first customers since five days. Maybe not everything he told us was true, but he was a good driver and a nice guy. The first day we went to a floating village. The second day we spent visiting the Angkor Wat and other temples in the surroundings. It was a huge area with a lot of fantastic temples and it was overwhelming. We ended the day with the sunset at Angkor Wat.

This morning we took the boat from Siem Reap to Phnom Penh. The boat trip took six hours. We took the first hotel we found. Not the best so therefore we will stay out all the time until we go to bed. It is difficult not to get irritated on everyone that wants to drive you somewhere and help you with almost everything. They need the money, but sometimes we also need our five minutes of peace and silence.

Now we go out to find something to eat. Tomorrow we will visit some of the depressing reminders of the Khmer Rouge. Among them is the Killing Fields.

Hugs from
Rasmus and Ane Marte