onsdag 14. februar 2007

så måtte hun også prøve...

Jadajadajada...

Jeg har sagt mye om denne bloggingen, og om at alle absolutt skal spre for omverdenen alle sine rare tanker i et desperat markeringsbehov.

Men så er det noe som får alle til å drive med dette også da. Hva er det egentlig?

Kanskje jeg ved å sende noen betraktninger ut i verden kan spare mine nærmeste for mye pisspreik?

Jeg tar sjansen - og prøver meg. Men lover ikke at det tar av....

2 kommentarer:

Anonym sa...

Om verden føles kjip og snøgrå, og det er mange dumme mennesker rundt deg, så er det bare å tråkke på ein irriterende maur...det hjelper utrolig mye. Maur som går på rad og rekke med programerte hoder, vaska haue, treng ein ikkje skåne.

Når du har skvisa maursyra utover asfalten, så blir verden ein soldat mindre. Då blir du nesten lykkeleg, og med raske, svevende hopp kan du fly frå mugabemaur til mugabemaur.

Hopp Hopp Hopp Hopp Hopp Hopp

Eg blir også glad når eg plukker blomster:)

Anonym sa...

Hurra! Grattis ;)