tirsdag 18. desember 2007

Siste hilsen fra det Amerikanske kontinent...

(Norweigan first, English last in blogpost)

Det er desverre slutt for denne gang. I morra flyr vi til LA, og paa onsdag drar vi videre til Malaysia. Det har vaert slitsomt, men fantastisk saa langt. Lenge siden dere har faatt noen skikkelige beretninger her naa, saa her kommer en oppsummering av den siste tida:

- Sist vi skrev skulle vi ta nattbussen til La Paz. Der bestemte vi oss for aa dra direkte videre til Copacabana, en liten koselig by ved Titicacasjoen. Der fant vi oss et fantastisk lite, utrolig koselig hotell med utsikt over sjoen fra senga!
Solnedgang fra sengekanten er ikke aa forrakte...
Var en tur ute paa Isla del Sol, en stor oey midt ute i Titicacasjoen. Ellers ble disse tre dagene brukt til avslapping og kos.

- Dro videre til Puno, fortsatt ved Titicaca, men naa paa Peruansk side. Her var vi bare en natt, men vi fikk med oss en tur ut til noen flytende oeyer, der folk faktisk bor paa flytende siv ute i sjoen. Spesielt, og ganske surt og kaldt. Ikke rart 60% av dem blir reumatikere!


- Fra Puno dro vi til Cusco. Dette er byen alle maa innom naar de reiser i Peru. Etter et par netter startet vi paa den tidligere anonserte Inkaturen inn i jungelen. Det er 4 originale Inka-trails, der to av dem gaar til Machu Picchu. Den ene regnes som den kommersielle, og er en rute som tar 4 dager, gaar paa rundt 400 meter, og er en tur der man ligger i telt, og har med seg baerere. Denne ruta er det bare 500 som faar gaa hver dag, og den er som regel fullbooket ukesvis i forvegen. Vi hadde selvsagt ikke booket noe, da vi ikke visste naar vi kom til aa vaere der. Men saa fant vi oss en annen Inkatreck - "Inka jungle treck" der vi syklet den foreste dagen, en tur hvor vi startet paa 4000 meter, og endte paa 1250.

Det var mye bratte nedoverbakker, paa serdeles humpete veier.... Dagen etter gikk vi fra kl 0500 til kl 1700, inkludert pauser og lang lunch. Var en del stigning, som var ganske tungt, men det var en fin tur. Gikk gjennom coca-plantasjer, jungel, paa en over 2000 aar gammel Inkarute, og saa mange fine, og ukjente blomster. Badet ogsaa i varme kilder, noe som var utrolig deilig etter en lang dag. Den 3. dagen skulle vi egentlig bare gaa langs vegen, og langs noen jaernbanespor, men vaar eminente guide tok oss med paa en alternativ rute opp paa et fjell der vi saa rett over paa Machu Picchu. Fantastisk utsikt!



Dag 4 var det Machu Picchu som skulle bestiges. For 4. dag paa rad maatte vi staa opp kl 4! Etter over 2000 trappetrinn var vi oppe, i tide til aa se soloppgangen over fjellene. Dette var ubeskrivelig vakkert! De foreste timene der oppe, med sol, og lite turister ga oss et uslettelig minne.






Rasmus besteg Waina Picchu, fjelltoppen bak ruinene. Ane Marte hadde faat nok av trapper... Etter hvert begynte turistbussene aa ha fylt opp fjellet med feite amerikanere som etterlyste heiser og klaget paa vaeret. Da var vi forsynte.

- Da vi kom tilbake til Cusco i 8-9 tida paa kvelden, troette og slitne var hotellet vaart stengt! Skattemyndighetene hadde stengt en hel haug butikker og hosteller paa grunn av manglende innbetalinger, og vaart hotell var et av dem. Maatte finne oss et nytt, og endte paa byens nest dyreste. Har aldri sovet i saa stor seng noen gang, og vi var enige om at det var godt fortjent etter en lang og hard tur.

- Dagen etter, loerdag, satte vi oss paa nattbuss og dro til Nazca. Her er det en haug med linjer og figurer ute i oerkenen, som Nazca indianerne hadde laget for over 2000 aar siden. Ingen vet helt hva og hvorfor, men imponerende er de i alle fall. Problemet er bare at de kun kan sees fra luften, saa vi maatte ut paa tur i smaafly.


Herregud... Etter en hard natt med lite soevn paa busset var det nesten rett opp i flyet. Var ganske toeffe i begynnelsen, men det tok ikke mange minuttene for aa jekke oss ned. Rasmus kaldsvetta og Ane Marte kasta opp i posen som saa fint var lagt frem til formaalet. Var ganske skjelvne i bena da vi kom ned paa landjorda igjen... Fikk en liten lur foer vi skulle ut aa see paa en pre-Inka-gravgaard, med mumier som fortsatt har hud og haar etter all denne tiden. Det ble det siste vi fikk med oss foer vi tok bussen til Lima i gaar ettermiddag. I dag har vi sendt hjem noen greier som vi ikke gidder baere paa mer, og som vi haaper aa finne paa Devoll naar vi kommer dit til paaske.

- I morra flyr vi altsaa til LA, og etter en natt der gaar ferden videre til Kuala Lumpur. Er spente paa hvordan det blir aa sitte paa det samme flyet i 22 timer, satser paa at det har mange kule filmer der! Vi har ikke klart aa finne noe sted aa feire julen i Malaysia, for der er det visst mange andre som vil feriere og. Men vi satser paa aa finne en fin liten landsby paa vestkysten. Den andre siden har Monsun-sesong, og vi saa paa CNN at det var ganske ille der, saa vi gaar heller for finvaer og bading. Satser paa aa faa dykket litt og. Regner med aa bruke den foerste uka paa aa slappe av og hente oss inn. Det er faktisk ganske mye jobb aa vaere paa reise... Vi staar opp tidligere enn vi gjoer hjemme, vi maa finne ut og organisere alt som hjemme gaar av seg selv. Ikke at vi fortjener sympati, men det er faktisk slik at det naa skal bli godt med litt skikkelig ferie fra ferien! :-)

Haaper paa aa komme oss paa nett igjen foer julen setter inn for fult, men skulle vi ikke klare det vil vi oenske dere alle en koselig jul! Nyt ferien og dyrk julefettet!

Varme klemmer fra AM og Rasmus!


HI EVERYBODY!

We are on our last day in South-America. After seeing the Titicaca-lake, trekking in the jungle, climbing Machu Picchu and flying over the Nazca lines we are now ready to take som days off. Will reach Malaysia on tje 21st, and will have som days on the beach.

We are really satisfied with our trip so far. Looking forward to the rest!

If we can´t get online before christmas, we want to wish you all a merry christmas!

Big hugs form us!

2 kommentarer:

Unknown sa...

Fantastisk!!!

Anonym sa...

Hilsen fra Kyrksæterøra. Her følger alle med! Til og med Pappa har lært seg å finne siden deres! Jeg har hatt to dager med Jesper og Rikke, og er blitt enig med meg selv om at å drive norges største studentorganisasjon er ingenting mot å ha to barn. Kos fra vinternorge.